Jeg satt i kafeen en dag, kikket ut av vinduet og bare lot tankene fare. Da melder Anja over høytalerne at de kan se spekkhoggere på babord side. Jeg ser ut vinduet og der, rett utenfor ser jeg ryggen på et av de fantastiske dyra! Flere var å se lenger ute. Jeg sprang naturligvis ut på dekk, i håp om få flere glimt av dem. Da får vi beskjed om at de jakter pingvin, noe som er svært sjelden å se. Det er helt utrolig å se på! Og ganske fryktinngytende. De jakter i flokk, det ser ut til å være tre mot en. Stakkars Pingu, lost at sea, har ingen steder å flykte. Den bakser, prøver å skifte retning, dykker, hopper. Det ender med katastrofe for gentoo-pingvinen, men spekkhoggerne blir sikkert mette. På styrbord side samler det seg storjo i havoverflaten. De går inn for landing med føttene heelt nede i vannskorpa. Vi skjønner alle hva grunnen er: Vi ser restene av vesle Pingu bli storjomiddag.
Nok en gang får vi se kretsløpet på nært hold, og det er helt spesielt. Da det er overstått kommer Manuel, pingvinisten, opp på siden av meg, ganske stille, og sier: ”Poor little penguin.” Ja, stakkars vesle pingvinen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar