søndag 8. februar 2015

Koster støv av bloggen. Den har ligget til modning og kanskje også til muggdanning (?) langt bak i hjernebarken et sted. Kanskje jeg skal prøve igjen? 

Idag har jeg hentet fram en gammel favoritt fra bokhylla. Ei som hadde uendelig stor betydning for en sørgmodig sekstenåring med stor apetitt på ord. Hun traff meg midt i mellomgulvet med diktene sine. Og gjør det fremdeles. Selv om jeg i dag nok er en noe mindre sørgmodig 33-åring. 

Det er ikke så godt å finne ut noe om godeste Engelke Revold. Det jeg vet sikkert er at mye av diktsamlingen "Sanger fra et bål" ble skrevet mens hun satt i Bredtvedt kvinnefengsel. Mange av diktene fra denne samlingen er fremdeles blant mine favorittdikt. De går fra å dirre av raseri, til forsiktig optimisme, fra sorgtunge hverdagsskildringer til håpefulle små anekdoter. 

Hun har gitt ut bare to samlinger. Jeg skulle så inderlig ønske det fantes fler! Og så skulle jeg så gjerne visst litt mer om damen bak disse diktene som jeg har hatt så enorm glede av. Her er en favoritt:

Vær ikke redd
Vær ikke redd
for vekten av min kjærlighet.
Den skal ikke hvile på deg
men bli båret
i spennet mellom
min lengsel
og min ensomhet.

Om jeg bygget en bro
mellom våre to kyster
skapte jeg den ikke
for å løpe over
til den andre bredden
- men for å tilbe
lysets spill og de mørke
skyggene over et byggverk.

Engelke Revold

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar