mandag 10. januar 2011

Om isvelting og annet.



Fram er et fint skip, med alt vi trenger og enda litt. Kokken får lovord fra alle jeg snakker med, og jeg kunne ikke vært mer enig! Selv om dette eventyret for meg, og jeg vil tro det gjelder for de fleste av oss, handler om å sette beina i Antarktissnøen og se på sel, pingvin, isfjell og hval, er det ikke å stikke under stol at vi tilbringe mye tid på båten.

Jeg trives best i kafeen. Her er det store vinduer, gratis kaffe og mulighet for å bruke internett. Og hvis jeg får lyst på en øl, så har de det også til salgs. Alt jeg trenger, i alle fall nesten.

Det andre favorittstedet er ute på dekk fem. Her kommer vi nesten helt frem i baugen, og vi kan gå helt akterut. Det er her de store opplevelsene ombord finner sted. Jeg har tidligere fortalt om spekkhoggere og pingvinjakt. Vi har også vært og kikket etter hval, og fikk se noen flotte humpbacks, og et par fine minke-hval. Det er en tøff lyd: et prust, og så stikker det opp en finne. Det går en liten stund, også dykker de ned så det eneste vi kan se er halen. Utrolig fredfullt skue, og noe helt annet enn den ville jakten jeg fortalte om i forrige innlegg.

 Jeg stod slik og kikket etter hval, kjente på den herlige sola i ansiktet og så ut på is i alle sjatteringer av blått. Da hørte vi brått et brak! Vi skjønte det var en kalving, men jeg forsto ikke med en gang at den kom fra den enorme isklumpen rett ved siden av skipet. Det falt flere biter av den, og plutselig ser vi at den begynner å tippe! Gaaanske sakte kommer isen fra undersiden opp til havoverflaten. Det ser nesten ut som den skal velte helt over, men den vipper tilbake og ligger slik og leter etter balansepunktet noen minutter. Jeg vet ikke om det er mulig å formidle begeistringen over dette, men det var altså så tøft! Rett og slett fascinerende og se på.


Vi har også sett fantastiske tabula-isfjell, som dannes av kalvinger fra isbreer. De ser ut som de er skåret ut av den mest fingernemme håndverker. Vi la oss tett opp mot ett av dem, og fikk ta det i nærmere øyensynlig. Igjen fikk vi se alle blåfarger. Her og der var det hulrom i isen. Kapteinen beregnet det til å være cirka 30 meter høyt, og 400-500 meter langt. Helt utrolig flott!

1 kommentar:

  1. Det høres rett og slett helt fantastisk ut!!! Det var nok noe av det lureste du har gjort, å gifte deg med en kar som seiler i slike farvann (selv om det innebærer lite hjemmetid) Morsomt å lese om alt dere opplever! Vet ikke om jeg vil lese så mye om alt du opplever i Buenos Aires, da jeg kommer til å gråte av misunnelse ;) Hils husbonden! Klem

    SvarSlett